Innlegg av Jan Helge Brask Pedersen – 1. april 2020
Ja til bokstavkarakterer som vurderingsuttrykk under årets eksamener
I løpet av de siste ukene har det pågått diskusjoner i enkelte avdelingers Facebook-grupper om hensiktsmessigheten av bokstavkarakterer som vurderingsuttrykk under årets eksamener. Flere har tatt til orde for at det mest rettferdige er at eksamenene skal bedømmes til «bestått / ikke bestått», og at det ikke skal gis bokstavkarakterer under årets eksamener. Jeg mener at det eneste rette er å holde fast ved bokstavkarakterer som vurderingsuttrykk også under årets eksamener, og at fakultetet vil gjøre en stor tabbe om de endrer vurderingsuttrykket.
Ifølge ECTS skal karaktersettingen basere seg på en normalfordeling, hvor 10 prosent av besvarelsene bedømmes til A, 25 prosent av besvarelsene bedømmes til B, 30 prosent av besvarelsene bedømmes til C og så videre. Karaktergivingen er relativ, i den forstand at kravene skal justeres i samsvar med hvordan studentene faktisk presterer på eksamen. Med andre ord presterer ingen dårligere på eksamen, dersom alle presterer dårligere.
Ulempene som følge av den endrede skolehverdagen vil stort sett ramme oss alle likt. Det har blitt vanskeligere for oss alle å komme oss opp om morgenen, vi har alle funnet oss i å jobbe oss gjennom kompetansemålene på egenhånd og vi må alle samarbeide med andre mennesker i husstanden for å få arbeidsro. På denne bakgrunn mener jeg at det vil være rimelig, og tilstrekkelig, dersom fakultetet formidler til sensorene at de ekstraordinære forholdene under forberedelsene til og utførelsen av årets eksamen skal hensyntas ved karakterbedømmelsen.
De studentene som kommer særlig skjevt ut, har universitetet imøtekommet på ulike måter. Studenter som blir syk under eksamen, vil ha rett til utsatt eksamen dersom de leverer egenmelding. Studenter som opplever ulemper i form av barnepass, vil kunne søke om ekstra tid på eksamen. Til sammenligning ville en student som ble syk i dag og frem til rett før eksamen, etter eksamensreglementet før disse endringene ikke hatt rett til utsatt eksamen eller ekstra tid på eksamen. Jeg mener at disse tiltakene kompenserer for de særlige ulempene som har oppstått for enkelte studenter som følge av koronapandemien, og er fornøyd med det.
Om vi ikke skulle fått karakterer dette skoleåret, ville dette ganske sikkert svekket vår evne til å konkurrere med kandidatene fra Oslo og Bergen om arbeidsplasser. For de fleste vil en bedømmelse til «bestått / ikke bestått» medføre at 60 studiepoeng blir avlagt uten karakterbedømmelse, og for de som i tillegg planlegger å ta opp foregående avdeling, vil 120 studiepoeng bli stående uten karakterbedømmelse. Fordi basisfag som forvaltningsrett, kontraktsrett, strafferett og sivil- og straffeprosess er fordelt utover samtlige avdelinger, er det ikke til å komme utenom at vi alle vil mangle dokumentert måloppnåelse i sentrale fag.
Dersom en vurdering til «bestått / ikke bestått» ble en realitet, kunne vi nok alle derfor vinket adjø til jobbmuligheter hos Justisdepartementets lovavdeling og regjeringsadvokaten. De av oss som kanskje kunne sett for seg å jobbe som dommer etter noen år som advokat, ville nok også levd farlig om fakultetet besluttet å ikke gi oss karakterer. For de av oss som drømmer om en tilværelse som forsvars- eller bistandsadvokat, kunne det også blitt vanskelig å få tildelt verv som fast forsvarer eller bistandsadvokat uten å kunne vise til oppnådd måloppnåelse i strafferett og -prosess. Også ved ansettelse hos ulike advokatfirmaer vil det nok fremstå som tillitsvekkende om vi som studenter i alle fall kan vise til en dugelig bokstavkarakter i disse basisfagene. Prinsipalen vår vil i så fall slippe å gå oss i sømmene for å kontrollere at arbeidet vårt holder mål.
Etter min mening er det beste argumentet mot å bruke bokstavkarakterer som vurderingsuttrykk under årets eksamener, at bruken av bokstavkarakterer kan oppmuntre til juks. Det finnes imidlertid flere mindre drastiske tiltak enn en endring av vurderingsuttrykket fra bokstavkarakterer til «bestått / ikke bestått» som vil ivareta behovet for å unngå menneskelig kontakt under koronapandemien og behovet for å unngå juks. En mulighet er å utsette eksamenene til høsten, eventuelt til neste år, men ellers gjennomføre eksamenene som normalt. En annen mulighet er å gjennomføre eksamenene som normalt, men la den muntlige prøven gå over en digital videosamtale.
Jeg håper at fakultetsledelsen ser problematikken knyttet til å la en underskriftskampanje blant studentene få betydning for valg av vurderingsuttrykk til årets eksamener. Majoriteten av studentene vil i henhold til vanlig normalfordeling bli bedømt til karakteren C eller svakere, og mange vil nok derfor se seg tjent med å kamuflere egen måloppnåelse i et vurderingsuttrykk av typen «bestått / ikke bestått». Å spørre oss studenter om hva vi mener om valg av vurderingsuttrykk til eksamen, innebærer derfor i realiteten å stille et spørsmål som man innerst inne vet svaret på.
Jan Helge Brask Pedersen, 4. avdeling ved Det juridiske fakultet UiT
Innlegg av Peder Mæhle – 31. Mars 2020
Nei til karakterskal på 6-8-timers hjemmeeksamen vår 2020
I kjølvannet av vedtaket om eksamensformer og vurderingsuttrykk fattet av Det juridiske fakultet i UiT den 25. mars, har diskusjonen gått høyt i det juridiske studentmiljøet i Tromsø. Mange, deriblant også undertegnede, er med rette svært kritiske til vedtaket om bokstavkarakter, og ikke bestått/ikke bestått, på det som nå blir en 6-timers hjemmeeksamen.
Vi står nå midt oppe i en samfunnskrise Norge og verden ikke har opplevd maken til siden andre verdenskrig. Det er på riksplan tatt beslutninger som berører alle, også oss studenter. Innføring av hjemmeeksamen er ett eksempel. I forlengelsen av denne har vi, ikke overraskende, fått en følelsesladd diskusjon om karaktersetting og rettferdighet.
Innledningsvis vil jeg presisere at det jeg her skriver og mener er personlig, og på ingen måte representerer den samlede studentmassen. Likevel vil nok mange studenter kjenne seg igjen i disse tankene, og stille seg bak budskapet i denne teksten. Hensikten fra min side er ikke å henge ut noen, eller å skape uro i en allerede urolig tid. Hensikten er derimot å få frem og belyse problemstillinger og tanker blant oss studenter i en ekstraordinær, men ikke desto mindre viktig periode i våre liv.
Jeg har nå lest igjennom vedtaket om gjennomføring av eksamen skrevet av fakultetet en rekke ganger, og sitter fortsatt igjen med flere spørsmål enn svar. Særlig knytter disse spørsmålene seg til den prinsipielle begrunnelsen for hvorfor løsningen med ulike vurderingsuttrykk for forskjellige eksamener ikke ble vurdert som den beste. For presiseringens skyld var dette en løsning JSU-undersøkelsen blant studentene «pekte mot» (sitat fra vedtaket), uten at vi vet hvor mange som pekte mot denne. En undersøkelse som forøvrig ble sendt ut klokken 22:00 på lørdag, med svarfrist allerede klokken 15:00 dagen (søndag) derpå.
• Først vil jeg peke på de faktiske og reelle forutsetningene for gjennomføring av eksamen. Jeg tror vi alle kan være enige om at dagens situasjon er preget av stor usikkerhet og store individuelle forskjeller mellom mennesker. Noen har barn, og får naturlig nok av den grunn ikke studert som vanlig. Andre mangler «tilgang til ro» (for eksempel ved at de bor i et kollektiv). Videre er adgangen til å drive kollokviegrupper begrenset, og tilgangen på teknologisk utstyr kan være svært forskjellig. Det vil med andre ord være store forskjeller i den enkeltes studiehverdag. Denne forskjellen vil etter min oppfatning gjør seg spesielt gjeldende på en 6-timers hjemmeeksamen, hvor tidspresset er enormt. Vurderingsformen bestått/ikke bestått på en 6-timers hjemmeeksamen vil i så bidra til å hensynta forskjellen og usikkerhet som preger dagens studiehverdag på en rettferdig, god og balansert måte.
• Og, ja: Fakultetet har kommet med gode, avbøtende tiltak, blant annet muligheten for utsatt eksamen ved egenmelding for studenter som pga. «sykdom» eller «andre grunner (for eksempel omsorg for barn)» ikke kan gjennomføre eksamen våren 2020. Det holder med en egenmelding. Likevel er min påstand at en slik ordning i praksis kun vil komme et fåtall til gode. Selv med disse særordningene, mener jeg således vedtaket samlet sett er uheldig.
Jeg mener derfor fakultetet bommer når de uttaler at de ønsker å normalisere situasjonen rundt eksamen. Hvordan kan man legge opp til en normalisert eksamenskjøring når de grunnleggende forutsetningene for å være student er borte? Eller for å si det på en annen måte: Man kan ikke normalisere en liten del av en ellers svært unormal hverdag.
• Videre, og kanskje det aller tyngste argumentet for en todelt eksamensløsning, er slik jeg ser det knyttet til det emosjonelle aspektet. Vi studenter skal ikke ved gjennomføring av eksamen måtte ha en «uggen» følelse av at likhetsprinsippet ikke gjelder. At ikke alle har de samme forutsetningene for å gjennomføre eksamen på en tilfredsstillende og rettferdig måte. Sett i sammenheng med hvor stor betydning karakterene har på jussen, så kan man raskt slå fast at insitamentene til å jukse er stort. Når jukset i tillegg er omtrent umulig å oppdage, kan man med sikkerhet slå fast at det vil bli jukset.
• En slik antagelse forsterkes ytterligere anekdotisk av det som kommuniseres mellom studentene, i hvert fall det jeg har hørt i etterkant av vedtaket. Det er ikke særlig betryggende å høre medstudenter fortelle om muligheten for å gjennomføre eksamen hjemme, med «jurister» til stede. Ei heller studenter som planlegger å samarbeide i grupper for å løse eksamen i fellesskap. Man kan godt kalle disse personene umoralske, og det med rette. Men man kan ikke stikke hodet i sanden og late som om dette ikke vil skje. Dette er faktisk realiteten vi nå står ovenfor, så lite vi enn liker det. Konsekvensen av juks er at en rekke resultater i realiteten er materiellrettslig ugyldige. Dette er altså noe man indirekte vet, noe man legger opp til og som blir en konsekvens man tilsynelatende er villig til å akseptere. Når det gjelder insitamentet til å jukse, mener jeg at dette er spesielt sterkt tilstede ved en 6-timers hjemmeeksamen der det stilles det krav til presisjon og tilgangen til kilder er begrenset. Her kan en kjapp avkreftelse eller bekreftelse gjøre stor nytte. Har man glemt en rettslig problemstilling? Er anførselen ferdigbehandlet? Er den rettslige problemstillingen relevant? Et kjapt ja eller nei vil i så henseende kunne gjøre stor nytte.
Denne problematikken eksisterer ikke i like stor ved gjennomføring av en tredagers hjemmeeksamen, hvor hovedfokuset kan sies å være knyttet mer til dybdeforståelsen og kildeanvendelsen i sin helhet. Det stilles ikke like store krav til såkalt «paratkunnskap». Med andre ord er ikke insitamentet til å jukse ved denne eksamensformen like stor.
På bakgrunn av disse momentene mener jeg det vil være uforsvarlig å gjennomføre eksamen i tråd med dagens vedtak. Jeg mener derfor at vedtaket bør tas opp til ny vurdering.
For meg har dette blitt en prinsippsak. Vi er opplært til å verdsette og etterstrebe viktige rettsstatsprinsipper som likhet, rettferdighet og forutberegnelighet. Paradoksalt nok er det disse prinsippene jeg føler er forbigått i foreliggende sak.
La meg helt til slutt berømme fakultetet og administrasjonen for deres fantastiske innsats med tilrettelegging av undervisning i denne utfordrende perioden. Dette er noe som verdsettes i stor grad.
Oppfordrer derfor mine medstudenter til å ta i bruk den demokratiske friheten, og skrive under på følgende underskriftskampanje, dersom dere er uenige i fakultetets beslutning om å gjennomføre karakterskala på 6-8 timers hjemmeeksamen.
https://www.opprop.net/nei_til_karakterskala_pa_6-8_timers_hjemmeeksamen_var_2020
Peder Mæhle, 2. avdeling ved Det juridiske fakultet UiT